Nytt hus

Da er vi på plass i Eggkleiva, Skaun.
Etter myyyye styr og myyyye bilkjøring har vi kommet ganske så i orden. Og enda så har ikke Raya blitt bilsjuk siden påske (bank i bordet)
Reiste tilig søndagsmorgen fra Gausdal, og rakk med ganske god margin overtakelsen av huset. Beste(mat)far og Beste(mat)mor fra Stange kom med et kjempefint isolert hundehus, med skikkelig tak og veranda til Raya. Etter mye om og men fikk vi satt opp hundegården mens flyttelasset ble båret inn (flyttebyrå er dyrt, men fantastisk lettvint). Vi fikk tak i heller til å ha langs kanten i gården så frøkna ikke får gravd seg ut (fikk enda fler heller av en snill kollega til matfar, men det er begrensa hvor mange heller toyotaen tåler, så har ikke dekket så mye som jeg kunne ha tenkt meg).
Raya inspiserer og godkjenner hundehuset sitt :)
Tok ikke lang tid før ho la seg i huset sitt. Ho surva litt av og til, men da ho ikke fikk noen respons så la ho seg i huset sitt igjen.
Det er godt å vite at om vi blir litt sene hjem fra jobb en dag så ligger ho ikke i et bur inne. Tror ho har det bye bedre ute i en hundegård mens vi er på jobb enn inne i bur. Det virker som ho koser seg når ho er i hundegården i Gausdal ihvertfall, men der har ho jo kompiser i nærheten. Men det er vel ikke umulig at hun får en venn eller venninne etterhvert. Vi må bare komme i orden i nyhuset, bestemme oss for rase og finne et tidspunkt der det passer siden vi har tenkt å ha hvalp dennegange, selv om det på mange måter er lettvint å velge omplasseringshund, men da vet vi ikke hva vi får på samme måten som med hvalp.

I morgen, I morgen :)

Siste arbeidsdag før ferien er over, og i morgen reiser vi på ferie til Raya :) Jeg gleder meg veldig. Utrolig hvor mye jeg har savna bikkja. Søndag skal vi gå en laaaaaang tur :)
Det ser jo ut som at ho har kost seg i snøen mens hun har vært på ferie. Som en mark i snøen :)

Hva skjer? her pakkes maten hennes før vi reiser på tur, matlyder fra kjelleren nå?!

På jaktferie

Da er Raya i Gausdal og skal liksom jakte. Første rapport tyder på noe annet, men det kan jo gå seg til etterhvert da :) Hun viste liten interesse i å gå på egenhånd, og stakk tilbake til sætra der det var folk. Men det kan jo være at det ble mye for ho da vi reiste fra ho og andre tok ho med seg... Vi får no se :) Vi har ihvertfall uansett ikke muligheter til å ha henne før november, nå er det hotell i flere uker fremover.

Men vi savner Bikkja!!! Noe helt forferdelig, det er tomt og rart uten ho. Det er ingen der å småprate med og kose med, ingen som varmer føttene mine osv.. :) Åsså lurer vi litt på hvordan det blir når vi henter ho og vi ikke skal til Tiller....

nammis :)

Ett eller anna som smakte veldig godt, no vom-fyll inni beinet eller no sånt. Nesten like effektivt som vaffel

Sauedressert

I går var vi på repetisjon av sauedressur. Var der første gangen 11 august, da ble hun strømmet en gang før hun kom pilende tilbake og satte seg bak oss med halen hengende. Det var fælt å se på, men det var tydelig at det virka. I går ble hun sluppet sammen med sauen og da sauene begynte å løpe, ble hun livredd og pilte unna og prøvde å nærmes bryte seg ut av inngjerdingen. Vi var veldig letta over at vi slapp unna så fort:) Noe annet positivt var at hun oppførte seg eksemplarisk sammen med nesten 20 andre hunder på et lite område. Det var veldig mange der som skulle på sauedressur så det ble mye bjeffing, piping og surving fra hundene (mange fuglehunder...), men Raya oppførte seg veldig bra, hun begynte å bli tålmodig mot slutten, men det gikk veldig bra :) og vi endte opp med både sauerenhetsbevis og nærmere 2 timer sosialisering. Jeg tror jeg kan anbefale Trondheim jeger og fiskeforenings sauedressur, men sånt er veldig skummelt, blir det ikke gjort riktig kan det gjøre alt værre, så det beste er å slippe unna sauedressuren helt... http://www.njff.no/portal/page/portal/sor_trondelag/lokallag/trondheim/artikkel?displaypage=TRUE&element_id=79434

På grunn av kjøp og salg av hus (tar mye tid å vaske og rydde til visning og fotograf...) har vi ikke gått ett eneste spor etter trønderkurset før søndag som var... Har hatt veldig dårlig samvittighet for det, men sånn har det bare blitt. Men på søndag gikk vi et spor, ikke så veldig langt eller spesielt vanskelig, men det gikk veldig bra, og hun markerer litt på gjenstander:) Så vi ga oss med det ene sporet den dagen for å ha ett vellykket spor i minnet.

Løpetiden er ferdig (ihvertfall trodde vi det) så nå er hun som før, ikke spesielt ivrig på ut om morgenen og liker seg best på sofaen selv om hunder ute bjeffer. Det er godt å ha henne tilbake :) Lurer på hvordan det skal gå å sende henne bort i over en måned.... gruer meg til det, kommer til å være redd for alt som kan skje med henne, men må tenke på at det er jakt hun er skapt til. Hun er jo en blanding av elg og ulv som en unge sa:) Dessuten har vi jo ingen plass å bo i oktober, og hund på hotell er ikke no særlig... Nå har hun riktignok vært stille hver dag siden ferien (bank i bordet) men tviler på at det hadde gått spessielt bra på hotell.Vår lille engel :)

Løpetid

Belønning for kloklypp. Raya begynner å skjønne sammenhengen mellom kloklypp og belønning.

Raya er et godt stykke ut i løpetida, og nå tenke jeg å faktisk bruke bloggen til noe nyttig. Hver gang ho har løpetid synes vi at hun oppfører seg rart, så nå tenkte jeg at jeg skal skrive ned hvordan hun oppfører seg, så kan vi gå tilbake å se nestegang det dukker opp.

Første delen av løpetiden oppfører hun seg normalt bortsett fra at snuten er limt fast i bakken, og at hun smaker og smatter på diverse lukter. Hun er kresen på hvor hun markerer men skal snuse på alle flekker.

Ca dag 10 (?) hun begynner å pipe, og står mye å kikker ut verandadøra og ser på de som går forbi. Neste dag får hun ett annfall, og løper opp og ned trappa, rundt i stua, ned i gangen, opp trappa til stua, ned i kjelleren, hun er stressa og varm. Hun peser og er veldig rar. Vurderer nesten å ringe veterinær, men hun roer seg noe. Men surver på natta. Neste dag får hun ikke anfall, men løper på døra hele tiden, piper og surver. Hun spiste frokost og middag, og er veldig på når vi prøver på dressur. Snodig hund :) I natt survet hun mye, jeg stappet i ørepropper i halv 4 tiden, men matfar orket ikke lenger kl 6 og sto opp. Hun surver heletiden og ville ikke ha frokosten sin. Håper virkelig det går over snart. Det er litt ekkelt for vi er jo ikke 100% sikkre på at det ikke er noe annet som plager henne, hun drikker jo mer vann enn vanlig, men hun stresser mer og peser mer enn vanlig også...

Det skal vel ikke puttes under en stol at vi er litt mer stressa enn vanlig også da. Vi har jo kjøpt hus på landet :) og er midt oppi salg av huset vi bor i nå. Men det skal bli veldig godt å kunne ha Raya ute på dagtid mens vi er på jobb. Det vil jo ta lenger tid å komme seg til og fra jobb, men vi slipper å stresse fordi hun har vært inne hele dagen. Og vi slipper å være redd for glasskår og at hun skal spise gammel kebab.

Ferietur

Vi har fått en ny hund når det gjelder bilkjøring, fra å sikkle så det skummer rundt munnen allerede før vi har satt oss i bilen har Raya begynnt å hoppe frivillig inn i bilen, og sover nesten hele vegen. I sommer har vi kjørt tur-retur Østlandet uten så mye som ett lite sikkel :) Og langt fra oppkast, vi begynner å tro og håpe på at det er slutt på stopper for å tørke oppkast. Hva som er forskjellen fra før er vi ikke helt sikre på, men vi tror det er fordi vi rett å slett har hatt henne med på alle bilturer. Uansett hvor vi har reist så har Raya vært med, korte og lange turer. Det er ihvertfall godt å se at hun ikke har det fælt under bilturene.

Etter Trønderkurset reiste vi på bondeferie til Østlandet. Der har Raya kost seg i hundegård hver dag og gått lange turer. Sau er spennende dyr, så det er ikke tvil om at hun på på sauedressur før jakta :(

Mer fra Trønderkurset

Det ble tatt veldig mange bilder på Trønderkurset på Langvassheimen i Namdalseid. Over ser vi Raya med Øystein som fører gå spor. Det var et veldig bra spor til Raya å være, og med pølse i enden av sporet håper vi det ga mersmak.Khiva og Trine går spor. Khiva er ei Hovawart tispe som plukker alt i sporet bortsett fra pinner, men det kommer etterhvert. Så flinke som de er så er det ingen tvil om det


Instruktøren på sporgruppa vår var Geir Land, han var en fantastisk god instruktør og vi kom veldig mye lenger enn vi var før kurset. Her er en av hans hunder Ari (5 måneder) på feltsøk. Det var ei med futt i.
Her går Silver og Anita spor, en hund som er som født til å gå spor, og med ei hundefører som utviklet seg til å bli veldig god i løpet av uka. Lykke til, de kommer til å nå langt om de fortsetter som nå.
Silver er i tillegg meget fotogen.
Etter hvert spor hadde vi nyttige diskusjoner og veiledning fra instruktør.
Willy kom etterhvert med sine to hunder, Tyra og Ima. Tyra er godkjent redningshund og måtte ut på jobb første delen av kurset. Det var utrolig morsomt å se hvordan ei A-godkjent hund jobber. Og det var inspirerende å se den kontakten Willy hadde med sine hunder.

Feltsøk med Raya derimot er ikke like lett. Hun bryr seg lite om gjennstander og vil heller ha kos. Her prøver Geir å få henne til å leke med tuffsa (tauknuta) hennes og etter mye om og men og veldig mye kromspring kom de i lek, men Raya ga seg fort. Så dette må vi jobbe med. har kjøpt to nye pipeleker i dag men de var ikke så veldig morsomme nei, de bråka for mye.
Silver i fint driv på feltsøk, hansken er på plass.
Monica og Anton på feltsøk. Morsomme Anton er redningshund elev og veldig flink, men han var sliten etter allerede ei uke med kurs før han kom til Langvassheimen. Hans eier Monica gjør en kjempejobb med han!

Det ble vel litt mye tid i bilene på alle hundene, men de blir jo fort slitne etter å ha gått spor, så jeg tror de synns det var litt godt å ligge i bilene og. Jeg tror matmor var minst like bekymret for at Raya lå i bilen som hun var selv.
Åsså har vi da sjarmklumpen Alfa. Jeg har endret syn på dobbermann etter å ha møtt Marit sine dobbermen. Her hjelper Alfa Marit og Marta med å ordne bur.

Morsomme (gale) Anton, en pigmentfeil gjør at ene øyet er kvitt, noe som vel gjør at han kan se noe gal ut, i tillegg er tungespissen blå. Men sjarmerende er han uansett :)

Bloggstart

Etter tips fra andre hundefolk starter vi nå Rayas blogg. Tanken bak bloggen er å holde litt kontroll på hva vi har gjort og hva vi skal gjøre. Og om noen finner nytte av å lese hva vi gjør så er det også bra.

Vi har hatt Raya siden april 2008, ei uke før hun fyldte ett år. De første dagene var hun litt stressa og noe overvektig. Men honnør-for og mye kos har gjort henne veldig rolig og akkurat passe stor. Bildet under viser henne første dagen i nytt hjem


Vi begynte med lydighetstrening i august 2008. Etter ett hverdagsdressur kurs gjennom Norsk Hundeskole (norskhundeskole.no) ble vi bitt av lydighetsbasillen. Vi har nå vært igjennom tre lydighetskurs som endte opp med appellmerke. Vi har nå vært igjennom to sporkurs (helgekurs, norsk hundeskole) og ukeskurs gjennom Norsk belgisk fårehundklubb (Trønderkurset, http://www.nbfk.no/).

Vi har nettopp kommet hjem etter trønderkurset som ble arrangert i Namdalseid. Det var et veldig inspirerende og lærerikt kurs sammen med kjempekoslige hunder og folk.

Siden Raya er ei typisk elghundtispe er det ikke bare bare å gå menneskespor, men etterhvert fant vi noen av de rette knappene å trykke på for å få henne til å gå spor, så nå er det bare å fortsette å trene og trene.